R.U.S.E.

Posted by in Anmeldelser

Vi i Spillmatic vil i tida framover prøve å legge ut tekster knytta til anmeldelsene vi gjør på radioen/podcasten. Dette er  ment som små oppsummeringer av det vi gjør på radioen, og ikke egentlig selvstendige og fullverdige anmeldelser. Moralen er altså: vi håper dere synes det er kult å kunne lese litt om våre tanker rundt spillene, men hvis dere synes at vi ikke går grundig nok til verks må dere sjekke ut podcasten vår! 🙂

Først ut: Strategispillet R.U.S.E.!

R.U.S.E. er et spill jeg har gleda meg til lenge. Egentlig helt siden jeg så denne traileren for sikkert et års tid sida:

Nå er det selvfølgelig lett å la seg begeistre av en video med et RTS-spill som spilles ansikt til ansikt mot en annen spiller, på en GIGANTISK multitouch-skjerm, men tanken på et strategispill som gir deg flere strategiske strenger å spille på enn den gode gamle «bygge flest mulig og størst mulig units på kortest mulig tid» er i seg selv i stand til å skape rykkninger i musefingern. Fans av spill som Starcraft og Warcraft får ha meg unnskyldt, og jeg er selvfølgelig klar over at jeg setter det litt på spissen her, men R.U.S.E. har utvilsomt en strategisk dybde som går de to andre nevnte titlene en høy gang (i den grad dybde kan bevege seg i høyden, vel å merke).

Her er det ingen units som er så overlegne at de klarer seg aleine, bare de er mange nok. En liten gruppe infanterister tar for eksempel ut fiendtlig artilleri uten problemer, og sånn er det med alle typer units; de har sine styrker, og de definitivt sine svakheter. Dette gjør at man er nødt til å tenke balansert når man plasserer troppene sine. Riktignok må man tenke i de baner også i andre RTS-spill, og det er dermed ikke et kvantesprang av en nyvinning, men jeg opplever at man straffes så hardt for ikke å opptre balansert i R.U.S.E., at det blir en dypere og tettere integrert del av gameplayet.

Dessuten byr muligheten for bakholdsangrep, spioner, decoys og radiostillhet på en rekke utfordringer og muligheter. R.U.S.E. er dermed et spill som tvinger deg til å holde tunga rett i munnen, og bruke tenkemuskelen mer en stoppeklokka. Og det kan jeg virkelig like!