Anmeldelse: SOCOM: Special Forces

Posted by in Anmeldelser

Vi befinner oss i Malacca, et sted mellom Asia og Australia, og NATO-offiseren Cullen Gray er vår helt. (Hva er forresten greia med at Australsk aksent er populært i spill om dagen? Alle skurkesoldatene i Killzone 3 har f.eks. dette.) Uten at vi får voldsomt mye historie fortalt, skjønner jeg såpass at det er FN-styrker til stede, de prøver å stabilisere ett område, men statskupp fra en langt mer avansert hær enn man trodde fantes i området skjer okke som. Utover dette var ikke historien spennende nok til at jeg gadd å følge med noe særlig.

Du styrer mr. Gray i tredjeperson og fire andre soldater fordelt på to lag. Disse kan du kommandere til å sette seg i dekning på visse steder, skyte utvalgte fiender umiddelbart eller på din kommando, samt samle seg rundt deg. Spillet legger opp til taktikkeri, med innslag av sniking, overfall og «flanking». I tillegg kan våpen oppgraderes etterhvert som du bruker dem ved å sette på flere mods. Alt dette er fantastiske idéer på papiret, men da må man jo programmere deretter.

Jeg kan leve med mye rart. Det faktum at grafikken ser bedre ut i stillbilder enn i bevegelse, at planter du krabber over ikke blir flate, men bare krymper proposjonalt, at folk beveger seg pussig og henger seg fast i hjørner, samt at geværet til dine allierte har munningsflamme og lager lyd selv når de ikke skyter er alle ting jeg kan klare å overse.

Værre blir det når det er litt tilfeldig hvorvidt dine soldater blir oppdaget av fienden eller ikke, noe som ødelegger snikefunksjonen totalt. Du må regne med å loade 3-4 ganger, eller gjøre alt selv uten lagene dine. Alternativt kan du jo bare stille deg opp strategisk og skyte gørra ut av fienden. Jeg elsker sniking, men valgte til slutt bare det siste. Oppgraderingssystemene er også et kapittel for seg. Du kan plukke opp våpen fienden legger igjen og du får en indikasjon på hvor mange mods som er lagt på våpenet (altså en slags snarvei til level-up). Du får imidlertid lite info om hva de modsene består i. Er det en lyddemper, et kikkertsikte eller skader geværet litt mer? Slike ting er viktig å vite i et spill der taktikk skal være en del av greia. Du vet heller ikke om sniper-rifla di får lyddemper på lvl 5 før du er på lvl 5, og dersom du ikke får det, har du kasta bort 4-5 brett med et gevær du kanskje aldri vil bruke igjen.


De to lagene består som sagt av to personer hver. Det ene er en fyr med hagle og maskingevære. Det andre er to med kikkertsikte og lyddemper. Å bruke sniper-laget ditt til å ta ut strategiske fiender er imidlertid håpløst. Du kan nemlig ikke være sikker på at fienden dør før han slår alarm. Altså ubrukelig rent taktisk, men passe nyttig for å drepe uten plan. Allerede nå er vel «uten en plan» en tanke som går igjen, men den aller største taktikk-dödaren kommer nå: Fienden har kollektiv bevissthet og innebygd radar. Det har ingenting å si om jeg befinner meg på motsatt side av fiendens posisjoner i høyt gress, eller ikke, i det øyeblikket en på mitt lag begynner å skyte, vet _A_L_L_E_ fiendene hvor jeg er. Med tanke på at man bukker under etter tre-fire skudd, gjør det flanking ganske ubrukelig. Da kan man like gjerne sitte på halvlang avstand sammen med soldatene sine. Legg til at gutta på laget ditt har et lite talent for selvmord, at gjenopplivingsknappen slutta å funke, og at dersom en av dem blør ihjel så loades forrige checkpoint, så har du time ut og time inn med frustrasjon.

Jeg har ikke spilt multiplayer, og tar et lite forbehold om at det kan være fett, MEN: Selv om selve kontrollene i spillet er relativt sømløse og det i utgangspunktet er passe vanskelig å overleve, byr dette spillet på ingenting ekstra. Litt dårlig grafikk og masse tilleggsfunksjoner som ikke funker i særlig grad. Det er ingen grunn til å spille dette spillet istedenfor en hvilken som helst annen tredje- eller førstepersons-shooter. Ikke er historiefortellinga bra eller engasjerende, og jeg blei så lei av at NPCene døde for meg, at jeg til slutt skrudde av spillet. Jeg kommer nok ikke til å spille det igjen, heller. En co-op toplayer sak, kunne kanskje redda campaignen, men det går selvfølgelig ikke an. Spillet er ikke direkte ræva om du spiller på en litt feig og kjedelig måte, men jeg klarer ikke finne en eneste god grunn til å faktisk spille det istedenfor noe annet. Tida da man fikk et nytt NES-spill annenhvert år er over. Vi spiller ikke lenger spilla gjennom fordi vi ikke har noe annet å spille.

-Erling
[mp3player width=640 height=18 config=spillmatic_mp3player.xml file=http://spillmatic.no/wp-content/uploads/SOCOM4_Erling.mp3]