Tims 2015-favoritter

Posted by in Meninger

Vi er med ekstremt stabil fart på vei inn i det nye året, og det betyr at det er OK å se tilbake og mene om hvilke ting som har vært bra og hvilke ting som har vært mindre bra i 2015, året som har gått og nesten er over.

Bloodborne Eileen

Bloodborne er årets spill

Det kan umulig være en overraskelse for deg som har hørt meg på sendingene. Jeg har i skrivende stund ca. 170 timer spilletid på min karakter East i Bloodborne (kun tilgjengelig på PlayStation 4), og takket være Chalice Dungons støter jeg fortsatt på nye fiender og opplever nye ting. Historien er komplekst fortalt, og det krever mye av spilleren. I stedet for at historien i spillet blir deg fortalt, er du nødt til å observere, følge nøyd med på omgivelsene og virkelig oppleve spillet.

Det er ikke lenge siden From Software slapp den første og så langt eneste DLC-en til Bloodborne, The Old Hunters. Bloodborne er ikke et enkelt spill – spesielt ikke for spillere som ikke er kjent med Souls-serien og er vant med spillmekanikken derfra. The Old Hunters følger opp – og vel så det. Dette er blodvanskelig. Det finnes ingen måte å ta de nye bossene på en enkel måte, slik man kunne med et par av de gamle. Disse bossene har knallharde angrep, høy HP og angriper deg i nye mønststre som det tar tid å lære seg. Mange spiller nok The Old Hunters på New Game +, noe som gjør det enda vanskeligere. Men det er det vi vil ha, vi som elsker Bloodborne. Jeg gjentar: Bloodborne er årets spill for meg.

Life is Strange - Screenshot

Life is Strange kom og tok meg med storm

Ahhh, episodespill. Vi får en liten smakebit, får lov til å spille i 2-4 timer og så må vi vente gudene vet hvor lenge før man får neste episode. Det kan være ganske frustrende, spesielt når innholdet og fortellingen er så godt fortalt som i Life is Strange (tilgjengelig på konsoller). Historien er satt til en liten by i midtvesten (?), USA. Vi møter ei tenåringsjente som vender hjem og møter gamle venner og kjente og lever i hverdagen som college-student med studiespesialisering i fotografering. Hun snubler nærmest over det faktum at hun klarer å spole tilbake tiden og således kan endre historiens gang. Med de konsekvenser de måtte ha. Og for noen konsekvenser!

Valgene du tar i hver enkelt episode får konsekvenser som påvirker hvordan resten av spillet blir – du får en opplevelse tilpasset de valgene du selv har tatt. Life is Strange-universet fremstår som troverdig, mye på grunn av velskrevet dialog. Snart kommer spillet i fysisk format og jeg håper dette  blir en skikkelig godbit for oss samlere. For dere andre er det bare å dra kortet i den digitale spillbutikken. Life is Strange er en godbit.

Her Story

Her Story er årets mobilspill

Apropos tidsreiser og episoder – Her Story (kun tilgjengelig for mobile enheter) kaster deg tilbake i tid til rundt midten av 90-tallet, da vi satt på maskiner med Windows 95. Du spiller rollen som en politietterforsker som er satt til å nøste opp en drapsgåte på en gammel PC som har fått filene sine hakket opp og kastet rundt. Spillmekanikken er unik i så måte. Spillet gir deg ingen instruksjoner og du er nødt til å finne ut av alt selv – det liker jeg. Den gamle Windows PC-en har kun et søkefelt, og du blir nødt til å søke etter informasjonen. Etterhvert som du treffer på søkeordene får du opp videoklipp, og etterhvert som du ser flere og flere av disse forstår du stadig mer av historien – samtidig som du får stadig flere spørsmål.

Her Story gir deg en god drapsgåte ispedd mystikk. Gode skuespillerprestasjoner trekker også opp, faktisk såpass mye opp at dette samlet sett blir spillet du ikke skal gå glipp av fra 2015.

Er det lov å si at gaming er mainstream nå?

Eller er blir vi fortsatt betraktet som kvisete kjellerdvelere med begrensede sosiale egenskaper? Jeg opplever at gaming bare nesten er mainstream – selv om flere vil hevde at det gaming er like mainstream som Britney Spears. Det er fortsatt slik at jeg må forsvare hobbyen min ovenfor enkelte personer jeg møter på min vei, og jeg kan fortsatt kjenne på en følelse av indignasjon når de samme folka rakker ned på min favorittmiks av kommersiell og kreativ kultur. La oss håpe at 2016 faktisk blir året hvor jeg slipper å si ting som at ‘det er faktisk mer penger i gaming enn i filmindustrien’, i forsøk på å gjenvinne respekt og ære fordi jeg av en eller annen grunn blir sett ned på som gamer. God jul.