De første ti timene med Dark Souls 3

Posted by in Nyheter

Souls-serien har fått mye oppmerksomhet i det siste, og med god grunn. Ikke bare fordi det straks slippes et nytt spill i serien, men også for de tidligere spillene fortsatt holdes varme. Nylig kåret spillmagasinet Dark Souls 1 til tidenes beste videospill. Takket være et aktivt community på YouTube og Reddit er det fortsatt mulig å oppdage nye ting. Dark Souls 1-forumet på Reddit byr fortsatt på ny innsikt, og det produsere stadig nye videoer på YouTube som byr på ny innsikt. Suksessen til Bloodborne, som er utviklet av samme studio og har samme regissør er også en viktig faktor til oppmerksomheten. 12. april slippes Dark Souls 3 i Norge, og derfor synes jeg det er på plass å dele litt førsteinntrykk.

Først litt om markedsføringen

Fordi Namco Bandai har satt i gang et hype train, en markedsføringsbonanza for Dark Souls 3 har veldig mange nye spillere fått øynene opp for serien. Det er dog ikke et perfekt hype train, kanskje deler av det kanskje til og med har ødelagt litt for dette nye spillet? Slashy Souls, et halvhjertet gratis mobilspill som ikke har blitt sluppet i vår del av verden (heldigvis, kan man kanskje si), ble sluppet for å promotere spillet. I tillegg har Namco Bandai valgt en helt spesiell releaseplan, hvor noen deler av verden fikk spillet på PC (Japan), de største streamerne på YouTube og Twitch (USA) fikk tidlig tilgang til spillet. Det har gjort at den som har lyst, kan få hele spillet spoilet før det i det hele tatt er tilgjengelig i butikkene! Nå har Namco Bandai bedt streamere og YouTubere om å roe reka si, men det er kanskje allerede for sent. Denne markedsføringen kan ikke akkurat sies å gagne spillet – men det kommer trolig ikke til å skade salget heller.

Hvor tilgjengelig er Dark Souls 3?

Historien i Souls spillene fortelles stykkevis og delt. Man er overlatt til oss selv for å ut av hvordan alt henger sammen, og å komme videre. Souls-serien holder deg ikke i hånda. Dette er noe av det som gjør spillserien utilgjengelig for mange, men det stopper ikke der. En annen sentral del av spillmekanikken er de tre ulike strekene karakteren din må forholde seg til. Den røde viser helse, den blå viser weapon arts, og den grønne viser stamina. Helsestreken er ganske selvforklarende, den viser hvor mye helse du har. Den blå viser hvor mange ganger du kan bruke weapon arts, som er nytt i Souls-serien. Weapon arts knyttes til våpenet ditt, og er en helt spesiell måte å bruke våpenet ditt: Unike angrep, rett og slett, som gjør ekstra skade på fiendene dine. Den grønne viser hvor mye ekstra aktivitet karakteren din kan bruke. Løping, slossing og hopping bruker av den grønne streken. Dette blir mye å holde rede på for mange, og det kan være utfordrende å holde et øye med hvor mye man har igjen av de ulike strekene.

Arkitekturen er med på å fortelle historien.

Arkitekturen er med på å fortelle historien.

Denne helt spesielle typen gameplay er noe man enten elsker eller hater. Denne spillserien er kjent/beryktet for å være vanskelig. Men er det egentlig så vanskelig? Og er det bare omgivelsene som gjør at man gjør at man mister gangsynet? Når man dør i dette spillet (og det gjør man ofte), resettes omgivelsene, det vil si at fiendene kommer tilbake. Men er ikke det ganske vanlig i de fleste spill? Det ville være rart om ikke utfordringene kommer tilbake – det ville rett og slett gjøre spillet for lett. De vanskeligste finendene, bosser og minibosser, kommer ikke tilbake når spillet resettes.

Høy grad av utfordring, i et spillunivers som på kryptisk vis forteller deg akkurat så mye du trenger å vite for å bli nysgjerrig og sulten på mer, er noe av det som fascinasjonen bunner ut i.

Så, er det egentlig noe bra?

For å si det enkelt: Dette er oppfølgeren vi burde ha fått til Dark Souls 2. Informasjon og karakterer fra Dark Souls 1 refereres til på meget snedig vis, og ved å lese beskrivelser på de ulike våpnene og andre ting man samler i spillet, gir historien stadig mer mening. Det er rett og slett kos å lese om de gamle karakterene. Det er også en rekke andre fysiske referanser til Dark Souls 1, men de er løst på en slik måte at man tilgir gjenbruk av gamle lokasjoner og ideer, for de har fått en oppussing og er satt opp en slik måte at man ønsker å få mer informasjon. Dette gjør at man hele tiden motiveres til å spille videre. For hver nye ledetråd man samler, blir man motivert til å spille videre og lære mer om historien og Souls-universet på generell basis.

Irina er samarbeidsvillig som vanlig. …er det ikke noe med måten hun sitter på som ser kjent ut?

For noen måneder siden slapp Namco Bandai/From Software en online multiplayer beta, og de har også tilgjengeliggjort en single-player demo som ganske mange fikk mulighet til å prøve. Der fikk man muligheten til å teste det første området i spillet. Da jeg spilte single-player demoen reagerte jeg på at spillet var forholdsvis enkelt. De fleste fiendene gikk ned ganske enkelt. Det skal vise seg i dag at vanskelighetsgraden er skrudd kraftig opp. I tillegg er spillet gjort helt om på – mange av bossene fra demoen finnes ikke i det samme området i fullversjonen, noe som rett og slett føles forfriskende. Det er godt å ikke vite hva som venter rundt neste dør eller bak neste sving.

Hele veien opplever jeg at det er noe nytt og spennende videre i historien, og det er spennende å jobbe seg framover i historien. Visuelt sett er spillet nydelig, men det er ikke det beste: Leser du omgivelsene vil historien være med på å fortelle historien. Jeg råder alle til å stoppe opp fra tid til annen for å sjekke ut arkitekturen, se på omgivelsene, løpe tilbake for å sjekke om noen NPC-er har mer å fortelle.

De første 10 timene inn i Dark Souls 3 har vært helt spesielle: Det føles rett og slett nesten som å komme hjem.

Full anmeldelse kommer senere. Forhåndsomtalen er basert på versjon 1.00 og versjon 1.01 av spillet.