Det var en gang en lærer. Han lagde et lite flashspill til elevene sine. De likte det så godt at han posta det på verdensveven. Og snakk om flaks for oss som ikke har filla peiling på programmering. Bill The Robot er en liten innføring. Det skal sies at det overhodet ikke kan gjøres enklere enn dette (tror jeg da, jeg har som sagt ikke filla peiling på programmering). Men det er en bra ting! Ikke tar det lang tid heller, dette spillet. Gjort unna på et lite kvarter. HVIS du ikke føkker opp for mye, da. For du skal holde tunga rett i kjeften her.
Bill er en robot på leiting etter chiper og du må hjelpe ham med å fange dem. Til å klare dette har du ett hovedprogram og to subroutiner til disposisjon. Disse må programmeres, hvis ikke står stakkars Bill bare helt i ro; samler inger chiper, stakkars. En robot uten programmering er som kjent ikke mye verdt.
Det er mange veier til målet her. Utfordringa blir å fullføre alle levels på første forsøk. Can you kick it?
En komparativ analyse av det kontemporære diskursklima for samtidig elektronisk kunst, basert på Bourdieus klasseteori, strukturell motsetningsanalyse og kompleksitens forklaringskraft.
For dere som ikke har fått det med dere: Det begynner å blåse opp til debatt om spillkritikk. Her er en roundup:
John Erik Riley (litteraturmann og åndssnobb (men vi likern)) kritiserer norske spillanmeldere. Han mener de ikke gjør grundig og intelligent nok jobb. (i Aftenposten: http://tinyurl.com/lqzee9 )
På twitter går selvfølgelig debatten ålreit høyt, både på hashtaggen #spillanmanm og særlig hos brukerne @monografi (Riley. Han namedropper Spillmatic.no som positivt), @runefo (Rune Fjeld Olsen, VG, han mener spillmediet ikke er modent nok til å fortjene seriøs behandling, og lover å skrive bloggpost om det etterhvert (EDIT: og DER var bloggposten hans ute på http://rune.vgb.no/2009/06/24/oh-riley/ )) og @gamerno (Tor-steinar i Gamer.no, han trekker en skillelinje mellom anmelder og kritiker, og antyder at en anmeldelse er mer lettbeint og mindre dyptgående)
Jeg skal se om jeg får ment noe etterhvert. I mellomtida får vi se om the proof of the pudding is in the eating. Den som hører på kveldens Spillmatic-sending får se. Klokka 21 på FM 99,3 som vanlig.Og nå veit dere i hvertfall hva diskusjonen går i. Er det noe jeg har oversett, forresten?
Her om dagen hadde jeg en litt forsinka vårrengjøring i leiligheten, av typen opp på loftet med søppelsekk på søppelsekk med jakker, skjerf, luer og vintersko. Digg å få rensa opp litt i kåken, men samtidig møtte jeg på en døv, og helt unødvendig, hindring.
Låsen på døra inn til loftet viste seg nemlig å være av typen hvor du må vri nøkkelen rundt samtidig som du dytter ned håndtaket. Greit nok det, altså, men hvorfor har man gjort sånn at døra inn til loftsbodene, stedet hvor alle som skal inn garantert bærer noe tungt og er andpustne etter å ha jobba seg opp 6 etasjer med trapper, har nøkkelhullet og håndtaket akkurat så langt fra hverandre at det er UMULIG å åpne døra med én hånd? Alle de andre dørene i blokka er perfekt utforma, sånn at man kan vri nøkkelen samtidig som man tar i håndtaket. Jeg mistenker at det er sadister på ferde.
Hva har dette med dataspill å gjøre?
Jo, nå skal du høre. Jeg spiller Red Faction Guerrilla for tida, et jeg skal anmelde på radioen på onsdag, og som jeg absolutt har et godt førsteinntrykk av. Et lite aber med RFG er imidlertid at dekningssystemet, og kontrollene knytta til dette, er helt på viddene. Man kan trykke på LB for å toggle crouching av og på, men da har man ingen mulighet til å stikke huet fram og skyte, som man har i for eksempel Gears of War. Nei, det man må gjøre i RFG hvis man vil gjemme seg bak noe, og skyte litt innimellom, er å holde inne venstrestikka på 360-kontrollen (for å søke dekning), slippe venstrestikka (for å reise seg), trykke inn høyrestikka (for å sikte) og trykke høyre trigger (for å skyte). Ikke enkelt, og ikke helt ulikt det ondskapsfulle oppsettet av dørhåndtaket på loftet i blokka mi.
Dagens flashspill oppdaga jeg via twitterfeeden til LittleBigPlanet-utviklerne @media_molecule.
Spillet heter Little Wheel, og er utvikla av slovakiske One Click Dog. Du styrer en liten robot som må redde hele robotsamfunnet, etter at det kollapsa for 10 000 år sida på grunn av en ulykke i kraftverket, no less. Gameplayet er ikke helt ulikt Samorost eller Questionaut, og du styrer den lille roboten ved å trykke på ting i omgivelsene som roboten kan manipulere på en eller annen måte. Forskjellen her er at det du kan bruke er markert av en hvit ring. Det gjør at spillet kanskje blir litt i enkleste laget av og til, men jeg anbefaler folk å spille det allikavæl. Estetikken og den generelle stemninga i spillet tiltaler væffal meg ganske greit, og spillopplevelsen er absolutt verdt de minuttene av tida di du bruker på å rønne det.
PS. Jeg veit at det er en link til en walkthrough oppi høyre hjørne, men den burde du holde deg for god til å bruke! Jeg tror ikke det skal være spesielt stort behov for det heller…
Det bærer mot sommer, men vi gjør hva vi kan for å holde deg innendørs likevel. Ghostbusters-spillet og Fuel er ukas ofre. Du er klar, eller? Det her er ukas mest saklige analyser, presentert i ukas mest usaklige form.
I tillegg får du den sjokkerende lykkelige muligheten til å høre på Jaa9 og OnklP med Glir forbi, Jester og Don Martin med Represent, MIA og Timbaland med Come Around og først men ikke minst Ice Cube med It Was A Good Day. Og da går det faenmeg ikke ann å klage.
“Hvis teknikken står oss bi” husker jeg man sa på tv-sporten i gamledager, når man skulle sette over til for eksempel Sølve Grotmol i for eksempel Calgary (jeg husker selvfølgelig ikke det, til det er jeg alt for ung, men jeg har hørt rykter fra troverdige kilder om at det var det man sa).
Onsdag den 10. juni 2009 sto ikke teknikken på Radio Nova oss bi, og sendinga blei ikke logga, som det heter på radiospråket. Gudene veit hva det egentlig betyr, men i praksis betyr det væffal at podcasten lenge så ut til å være slukt inn i et sort hull. Det var jo ekstra bittert at det var under akkurat den sendinga hvor Pia Skevik var på besøk for å anmelde Sims 3 at teknikken ikke sto oss bi, og alle i redaksjonen har grått sine bitre tårer i tida som har gått.
Men nå er altså deler av sendinga på mystisk vis kommet til rette igjen, siden vår supertekniker Thommie imponerende nok klarte å dra den første halvtimen av showet ut av det store intet igjen. Vi bøyer oss i støvet!
Slapp av, det er ikke så slemt som det høres ut.
I Apartheid skal du nemlig ikke banke opp og trakassere folk på grunn av hudfargen dems, derimot skal du segregere små runde baller basert på “hudfargen” dems.
Energinivået ditt går kontinuerlig ned og kjappere om du misser, så her gjelder det å være rask, men ikke uvøren. Klikk med musa for å opprette en strek (eller gjerde om du vil) og mens du holder museknappen nede, beveger du musa for å bestemme retningen på gjerdet. Slipp museknappen for sette gjerdet langs streken og observer mens det segregerte mindretallet føler seg mobbet ut og forlater brettet.
Denne uka feirer vi 25 års jubileum for Tetris! Første spillet jeg blei skikkelig hekta på. Har brukt uttallige timer på å stable blokker i ulike farger og å vente i spenning på den der lange sånn at man kan få fem-linje-kombo! Lata som jeg skreiv norskstil midt på natta, men smugspilte Tetris. Den herlig irriterende tidligtechno-musikken som klistrer seg til hjernen. Å bli så gira og stressa av å akkurat klare level 8, men skli på piltastene i starten av level 9 så mange ganger på rad, argh… Hipp hurra! Spill TETRIS! Continue reading ‘Mandagsflash: Tetris 25 års jubileum’
Here is the Music Player. You need to installl flash player to show this cool thing!
loobydesign: HuRrAAAAAAA! #Spillmatic feirer 2årsdag i kveld. FM 99,3 eller radionova.no/lytt fra klokka 21. Jeg rigger meg til i sofan. YO! 1 week ago from web
Rostvaag: Yo, bitches. #Spillmatic FM 99,3 eller radionova.no/lytt. Om en halvtime, altså klokka 21:00. Det er live, så nå må jeg stikke. 1 week ago from web
Rostvaag: Ikke at dette blir anmeldt i morradagens #Spillmatic, altså. Det får bli seinere, men preview av Halo Reach er kanskje greit det og? 1 week ago from web
Det var en gang en lærer. Han lagde et lite flashspill til elevene sine. De likte det så godt at han posta det på verdensveven. Og snakk om flaks for oss som ikke har filla peiling på programmering. Bill The Robot er en liten innføring. Det skal sies at det overhodet ikke kan gjøres enklere enn dette (tror jeg da, jeg har som sagt ikke filla peiling på programmering). Men det er en bra ting! Ikke tar det lang tid heller, dette spillet. Gjort unna på et lite kvarter. HVIS du ikke føkker opp for mye, da. For du skal holde tunga rett i kjeften her.
John Erik Riley (litteraturmann og åndssnobb (men vi likern)) kritiserer norske spillanmeldere. Han mener de ikke gjør grundig og intelligent nok jobb. (i Aftenposten: 
Det bærer mot sommer, men vi gjør hva vi kan for å holde deg innendørs likevel. Ghostbusters-spillet og Fuel er ukas ofre. Du er klar, eller? Det her er ukas mest saklige analyser, presentert i ukas mest usaklige form.
