Du har spilt Braid, sant? Den ensomme, men litt nørda, heltens langsomme og tidsforvirrende kamp for å redde prinsessa fra den onde ridderen? Eller var det egentlig omvendt?
Uansett. En del av oss fikk ikke nok. Og vi venter i åndeløs spenning på mer hverdagspoesi fra superheltutvikler Jonathan Blow.
I mellomtida kan det være greit å få letta på trykket. Og dermed kommer The Company of Myself underfundig slentrende inn fra høyre. Absolutt verdt å sjekke ut, sjøl om det ikke er fullt så absolutt superfantafenomennalistisk. Om ikke annet er poesien litt lettere å forstå, her.
Så sett i gang og spill The Company of Myself
Dette er artig. Det har både jeg og min "samboer" testa tidligere